Det norske lakseeventyret

posted in: Blogg | 0

av Jan Arhaug (forfatteren av boken «Effektivt Laksefiske» Red anm.)

Det har blitt mye notater og tegning i bilen i forbindelse med bokarbeidet. Heldigvis fant jeg en flink illustratør som har gjort mine strektegninger (bildet) om til skikkelige illustrasjoner.

Hvis du hadde besøkt Stordalselva på Sunnmøre for over 40 år siden, hadde du kanskje du sett en pappa i 30 – årene som fisket laks. Den eldste sønnen hans fisket også. Han var heldig og fikk storlaks. Den yngste var kanskje mer opptatt av å løpe rundt og finne på pek. Kanskje ikke så opptatt av å ta til seg råd fra den laksefiskende pappaen. Men barn (jeg) som løp rundt var en del av dette livet. Laksefisket var på en måte en familieforeteelse. Pappaer fisket laks. Onkler og bestefedre fisket. Mødrer og tanter var med, og barna fikk prøve seg. Utstyr var det så som så med. Man brukte det man hadde, og laks kom på land.
Det var mange pappaer ved elvene den gang. Det er det fortsatt. Menn i 40 og 50 årene som fisker laks. Jeg har blitt en av dem. Men for 6-7 år siden tok jeg meg selv i at noe hadde forandret seg. Hvor er barna, tantene og bestemødrene blitt av? Jeg prater ved enhver anledning høl i hodet på folk om laksefiske. Når jeg stilte spørsmål om det er sviktende rekruttering fikk jeg mange svar. «Laksefiske er for dyrt», «jeg aner ikke hvor jeg skal begynne», «jeg har prøvd med det er for vanskelig å få laks». Svarene var mange.

Påfunn utenom det vanlige har også vært gjennomført. Her fra forberedelsene før jeg dykket ned i ulike elver for å se hvordan fargen på redskap forandret seg under vann (fra laksens «ståsted»)

Samtidig så jeg at disse svarene, eller fordommene om du vil, slår sprekker. Nye fiskere som blir med ned til elven og får gode råd, de får laks. Om de ikke får gode råd og fisken uteblir mister mange interessen ganske raskt. Sånn var det kanskje før også, men jeg mistenker at det er verre nå. Med dagens hektiske livsstil hvor alt skal gå raskt og være effektivt er mange utålmodige. Kombinasjonen med et langt lavere antall laks opp i elvene enn for 30 – 40 år siden gjør rekrutteringen vanskeligere. Men langt fra umulig.
Jeg vet hva friluftsliv og fisket spesielt har betydd for meg. Jeg har sett nye fiskeres ansikt som lyser opp i glede når de får sin første laks. Jeg har sett helsefordelene ved å være ute i friluft fremfor å sitte foran et nettbrett. Jeg bestemte meg for å komme med et bidrag. Gi noe tilbake. Først og fremst for å øke rekrutteringen til sportsfisket etter laks.

Imøtekomende familie er viktig når en skriver bok. Å ta dem med på turer hjelper veldig. Begge veier. Stesønnene og samboeren min gir fiskelykke også. Her er en fisk som Anna fanget kommet på land

Tanken var først å skrive en bok om «laksefiske for dummies». For å gi alle en lav terskel for å begynne. En bok om å forstå laksen, noe som er en absolutt forutsetning for å lykkes bra med å fange den. Om utstyr og de enkleste fiskemetodene. Jeg hadde registrert at fiskemetodene varierer en del fra landsdel til landsdel og fra elv til elv. For å treffe flest mulig tok jeg på meg en Asbjørnsen og Moe rolle. De neste 5 – 6 årene ble jeg en reisende i laksefiske. Hver sommer var bilen mitt kontor og ofte overnattingssted. Litt som Asbjørnsen og Moe banket på hytter og ba om å få komme inn for å få servert eventyr, har jeg benket meg ved gapahukene. Jeg har fisket, lyttet og notert. Jeg har tegnet og illustrert. Jeg har tatt bilder og gjort undersøkelser for å bekrefte eller få avkreftet teorier. Det har vært et eventyr hvor jeg har sett at mine usammenhengende notater sakte utviklet seg til ferdig strukturert tekst.
Til slutt hadde jeg nok tekst, bilder og forslag til illustrasjoner at det kunne presenteres som en bok. Jeg fikk napp hos første forlag våren 2017. Jeg valgte en annen løsning/forlag, og fra det tidspunktet og frem har det gått veldig raskt. Godt hjulpet av enda erfarne laksefiskere som har bidratt med korrekturlesning, bilder og annet. Og en illustratør som har gjort mine strektegninger om til pedagogiske illustrasjoner.

Det er så mange jeg skal takke som bidragsytere til denne boken. Den hadde aldri blitt til uten pappa. Jeg kunne ikke tatt meg tid eller råd til å gjennomføre prosjektet uten en forståelsesfull samboer. Uten råd, historier og forklaringer fra hundrevis av laksefiskere i hele landet hadde boken ikke blitt halvparten så god. Deres bidrag har gjort den til noe mye mer enn det som var tenkt. Den er nå blitt en bok som også inneholder historier og annet som bør gjøre den lesverdig også for den erfarne laksefisker. Uten bildene fra andre laksefiskere og Steinars arbeid med design og illustrasjoner hadde den ikke blitt så pen. 

Hvis boken mislykkes er det min feil. Hvis jeg lykkes er det deres fortjeneste. Jeg takker dere innledningsvis i boken, men kan ikke få takket dere nok.
Jeg håper virkelig at vi lykkes. Jeg håper at det norske lakseeventyret som ble initiert av engelskmenn på 1800-tallet videreføres. Ikke minst at vi ser nye laksefiskere komme til. Gjerne også yngre fiskere, og jenter. Det er god plass til dere i våre mange hundre lakseførende vassdrag.
God lesning.
Jan Arhaug

 

Følg og lik oss!!