Publisert i Jakt og Fiske 04.05.2017 av Finn E. Krogh, Stavanger og Geir Zakariassen, Alta
«Hvis det skulle være slik at sportsfiske faktisk er dyreplageri, tror jeg mange sportsfiskere faktisk ville avsluttet sin fiskekarriere, framfor å fortsette å plage fisk.»
Sitatet ovenfor er en av flere ubegripelige påstander Rune Johansen serverer i sitt siste tilsvar til oss i Jakt & Fiske (nr. 1-2-17) – under tittelen «Fang og slipp – fra galt til verre?» Han gjør dette i enda et iherdig forsøk på å forsvare «fang og slipp» innen sportsfiske – og lever godt opp til sin egen tittel: Kan det bli verre?
For oss er det en gåte hvordan det er mulig å hevde at det ikke er dyreplageri å fange en laks med krok, utsette den for en utmattende kamp, løfte den opp av vannet for å ta bilde – og deretter, etter livreddende førstehjelp – sette den tilbake i elva.
Våre synspunkter i to tidligere debattinnlegg om emnet i Jakt & Fiske (juni- og desemberutgaven 2016) står klippefast mot de løst fundamenterte innvendingene fra Johansen. Samtidig kommer han med påstander som er så fantasifulle og villedende at de ikke kan få stå uimotsagt. Vi tar noen av de viktigste punktene:
Er «fang og slipp» dyreplageri?
Hele Johansens forsvar for «fang og slipp» bygger på premisset om at dette ikke er å betrakte som dyreplageri. Han relativiserer argumentasjonen sin og påstår at «fang og slipp» innebærer moderate belastninger. Hva vet vel han om det? Er dette virkelig ikke belastninger fisken gjerne skulle vært foruten?
Selvfølgelig er «fang og slipp» dyreplageri. Alt annet er et forsøk på en overflatisk bagatellisering av den påkjenning og de skader fisken påføres ved å bli fanget med en krok i kjeften. Derfor innebærer også et tradisjonelt høstingsbasert sportsfiske et element av dyreplageri. Er det så vanskelig da?
Lovverk og moral? I våre innlegg har vi påpekt at rendyrket «fang og slipp» er i strid med gjeldende lovverk i Norge. Johansen skriver at vi i utgangspunktet skal ha respekt for lovverket – men å bruke en lov som argument i en moralsk debatt (slik vi gjør) «…er uansett håpløst.» Han later til å påstå at det er noe logisk galt med at dyrevelferdsloven faktisk har et moralsk-etisk motiv når den sier at «Dyr skal behandles godt og beskyttes mot fare og unødige påkjenninger og belastninger». Han hevder at etikken kan påvirke loven – men at virkningen ikke går motsatt vei? Altså – hvis du er uenig i loven kan den ikke påvirke etikken din. Hva slags surr er dette? Det er selvfølgelig helt på sin plass å vise til loven som en etisk veiviser i dette spørsmålet. Vår lovgivning er i overveiende grad tuftet nettopp på moral og etikk!
Johansen synes også at han lever i et bakstreversk land som (dessverre!) har hensynet til dyrs beste nedfelt i lovverket. Han påstår freidig at Norge snart er det eneste landet som «har denne generelt negative holdningen til sportsfiske.» Men dette er regelrett feilinformasjon: Både Tyskland (2002) og Sveits (2009) har innført forbud mot «fang og slipp» i sin lovgivning. Begrunnelsen for dette er at en slik praksis blir betraktet som inhuman. Ingen skal kunne påføre dyr unødig lidelse, smerte eller skade – og intendert «fang og slipp»-fiske er eksplisitt forbudt. Dette er egentlig helt i tråd med den norske lovgivningen på området – bare enda tydeligere. I Norge ble lov om dyrevelferd vedtatt av Stortinget i 2009. Vi er altså underlagt et likelydende lovverk som ca. 90 millioner andre europeere. Vi er derfor blant foregangsnasjonene på dette feltet!
På denne bakgrunn er det både overraskende og trist å oppleve at mange sportsfiskere i liten grad respekterer lovverket. Særlig gjelder dette innen laksefisket, der det foregår en gradvis snikinnføring av «fang og slipp» uten lovhjemmel eller godkjenning fra forvaltningen. Vi har derfor sendt et formelt brev til Mattilsynet og påpekt at «fang og slipp» i laksefisket er ute av kontroll – og at det bør etableres klarere retningslinjer.
Kan fisk føle smerte?
I sitt korstoglignende forsøk på å reinvaske «fang og slipp» som etisk høyverdig, bringer Johansen inn Rådet for dyreetikk sin uttalelse fra 1998 der det heter: «Det er liten tvil om at fisk opplever smerte og stress i forbindelse med fisking, uansett om den blir avlivet eller sluppet fri igjen. Forskjellen ligger i at fisken ved “fang og slipp” blir utsatt for denne belastningen kun for å tilfredsstille menneskers behov for spenning og opplevelse. De lidelser og skader som fisken påføres i denne forbindelse neglisjeres. Rådet finner det ikke etisk forsvarlig å bruke levende dyr på denne måten. Dersom fiskebestanden er for liten til å tåle beskatning, er alternativet etter Rådets syn å ikke fiske. Rådet for dyreetikk vil på denne bakgrunn fraråde at “fang og slipp” blir innført som forvaltningstiltak i Norge.»
Denne tilrådingen hevder Johansen var basert på «sviktende faglig grunnlag» – uten å begrunne dette eller vise til relevante referanser. Han konkluderer rett ut i løse luften at spørsmålet om hvorvidt fisk kan føle smerte ikke er «kommet nærmere noen løsning».
Vi oppfatter kunnskapen omkring dette ganske annerledes. Nyere forskning på området, som f.eks. artikler gjengitt i et ferskt temanummer av tidsskriftet Animal Sentience (2016), gir overbevisende innsikt og konklusjoner. Tidsskriftet har publisert 40 innlegg fra forskere som ikke etterlater noen tvil om at fisk kan føle smerte. Temanummeret ble i desember 2016 omtalt i Huffington Post av Marc Bekoff, professor emeritus i økologi og evolusjonsbiologi ved Universitetet i Colorado. Han har latt seg imponere over tyngden og bredden i bidragene fra meritterte forskere fra hele verden og oppsummerer: «Fish feel pain so let’s get over it and do something about it». Og dersom det fortsatt skulle være den minste tvil om hvorvidt fisk kan oppleve smerte – burde ikke da tvilen komme fisken til gode? Skal ikke «føre var»-prinsippet gjelde her?
Deretter forsøker Johansen å belære oss om noe vi allerede vet – at undersøkelser viser over 90 prosent overlevelse for laks som har vært utsatt for «fang og slipp». Ja, disse undersøkelsene refererte vi til i vår første artikkel. Det er helt riktig at laksen stort sett «overlever», avhengig av vanntemperatur, varighet på temming og håndtering ved landing og utsetting. Men skal graden av overlevelse være et avgjørende argument i denne diskusjonen? Er det greit å utsette en laks på 10 kilo for en halvtimes dødskamp – bare fordi vi kan konstatere at den tilsynelatende overlevde? Hva slags respekt er det for et levende vesen? Vår etiske rettesnor tilsier at overlevelse ved «fang og slipp» aldri kan brukes som en indikator på dyrevelferd.
Johansen viser så til at «alle spørreundersøkelser om sportsfiske, både i Norge og andre land, viser at et overveldende flertall driver med dette utelukkende for spenningens, opplevelsens og rekreasjonens skyld, der høsting er helt underordnet». Ja, kanskje kan vi også skrive under på det – ingen av oss er jo avhengige av å spise den fisken vi fanger for å overleve. Men hva har det egentlig med saken å gjøre? Skulle det være noen god begrunnelse for å plage fisk med snøre og krok – bare for moro skyld? Vi har akkurat samme forhold innenfor jaktkulturen: Jegeren jakter mest for opplevelsen – men byttet blir med hjem som en naturlig del av jakten. Rådyret ligger ikke sprengt og skadet ute i skogen.
Johansen mener «fang og slipp» må tillates fordi rekreasjonsverdien for befolkningen er så stor. Han hevder at den beste moralske begrunnelsen for «fang og slipp» er at det øker livskvaliteten for oss mennesker, og at hensynet til folkehelsen rettferdiggjør praksisen «selv om vi innser at vi leker med liv». Han ønsker ikke en gang å bruke høsting som et motiv for å fiske – fordi han trenger ikke fisken. Han gjør det bare for moro skyld. Dessuten mener han det vil skade mange fiskebestander dersom vi skal avlive fangsten.
Vi kan berolige Johansen med at Norge er fullt av fiskevann, fjorder og elver som meget godt tåler en fornuftig beskatning. Laksen må beskyttes av kvoter, men mange fiskevann ville til og med vært tjent med et betydelig større uttak. Det finnes en overflod av fiskemuligheter i dette landet der fangsten kan bli med hjem! Mer enn nok til å dekke befolkningens behov for rekreasjon.
Alt sportsfiske påfører fisk smerte og lidelse. Å påstå noe annet er bare et forsøk på å unnvike den enkle sannheten. Alle former for fiskefangst (krok, garn, not, feller osv.) innebærer et element av lidelse for byttet. Likevel er rekreasjonsmotivert fritidsfiske legitimt og etisk akseptabelt – fordi det er en del av en fangst- og høstingskultur. Dette tar lov om dyrevelferd høyde for.
Derimot – hvis den eneste hensikten du har med å fange en laks med krok er at du skal leke med fisken for å sette den ut igjen: Da må du også akseptere at du driver med reinspikket dyreplageri!
Som en fiskebiolog vi kjenner uttrykte det: «Kanskje problemet er at fisk ikke kan skrike – og ikke ser ut som selunger eller rådyrkalver?»
Kommentarer kan skrives på Forum: https://www.laksefiskeinorge.no/httpswww-laksefiskeinorge-noforum/
Noe av stykket har referanser til disse lenkene;http://www.njff.no/tema/jaktogfiske/Sider/Kronikk-Fang-og-slipp–lovstridig-og-uetisk.aspx og https://www.njff.no/tema/jaktogfiske/Sider/Fang-og-slipp–rusa-pa-gode-intensjoner.aspx